Helvegen
Kven skal synge meg
i daudsvevna slynge meg
når eg helvegen går
og dei spora eg trår
er kalde så kalde, så kalde
Eg songane søkte
Eg songane sende
då den djupaste brunni
gav meg dråpar så ramme
av Valfaders pant
Alt veit eg Odin
kvar du auge løynde
Kven skal synge meg
i daudsvevna slynge meg
når eg helvegen går
og dei spora eg trår
er kalde så kalde
Årle ell i dagars hell
enn veit ravnen om eg fell
Når du ved helgrindi står
og når laus deg må rive
skal eg fylgje deg
yver gjallarbrui med min song
Du blir laust frå banda som bind deg
Du er løyst frå banda som batt deg
“Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama,
en orðstírr
deyr aldregi,
hveim er sér góðan getr.
Deyr fé,
deyja frændr,
deyr sjalfr it sama,
ek veit einn,
at aldrei deyr:
dómr um dauðan hvern.”
The Way To Hel (Helvegen)
“Who shall sing me
Into death-sleep sling me
When I walk the way of Hel
And the tracks I tread
are cold, so cold
I sought the songs
I sent the songs
When the deepest well
Gave me drops so harsh
From Valfaders pledge
I know all Odin, where you (your) eye hid
Early on or in the days end
still knows the raven if I fall
When you stand at the gate of Hel
And when you have to tear free
I will follow you
Past the bridge of Gjöll with my song
You become free from the bonds that bind you!
You are free from the bonds that beat you!”
“Cattle die, kinsmen die,
you yourself soon must die;
but there is one thing that never dies,
the fair fame that one has earned.
“Cattle die, kinsmen die,
you yourself soon must die;
but there is one thing that never dies,
the doom on each one dead.”